Musikkindustri statistikk: norsk musikk i tall 2026

Det globale musikkmarkedet

1. Global omsetning på 31,7 milliarder dollar

I 2025 omsatte den globale plateindustrien for 31,7 milliarder dollar, noe som tilsvarer cirka 301 milliarder kroner med dagens kurs. Det er et nytt toppunkt i strømmeæraen, og første gang bransjen passerer 30 milliarder dollar.¹

2. Ellevte år på rad med vekst

Markedet vokste 6,4% fra år til år, det ellevte vekståret på rad. En bemerkelsesverdig rekke for en bransje som for et tiår siden ble regnet som dødsdømt.²

3. Strømming utgjør 69,6% av omsetningen

Abonnement og reklamefinansiert strømming passerte til sammen 22 milliarder dollar i 2025 og står nå for 69,6% av all platesalg på verdensbasis. Betalt abonnement alene utgjør 52,4% av omsetningen.³

4. 837 millioner betalende abonnenter

Antallet betalende musikkabonnenter på verdensbasis steg til 837 millioner i 2025, opp fra 752 millioner året før.⁴

5. 20,7 timer musikk i uken

IFPIs globale lytterundersøkelse viser at folk nå bruker i snitt 20,7 timer i uken på musikk, mer enn noensinne før. Lyttingen fordeler seg på over sju ulike måter å høre musikk på.⁵

6. Nye markeder vokser raskest

Latin-Amerika (+17,1%), Midtøsten og Nord-Afrika (+15,2%) og Afrika sør for Sahara (+15,2%) leverte alle tosifret vekst og distanserte verdensgjennomsnittet.⁶

7. Vinyl vokste 13,7%

De fysiske formatene tok seg opp 8% globalt, drevet av vinyl som vokste 13,7%, det nittende vekståret på rad. Det er et sjeldent lyspunkt i det fysiske markedet.⁷

Verdens største musikkmarkeder

8. Top 5: USA, Japan, Storbritannia, Kina, Tyskland

De fem største platesalgsmarkedene i 2025 var USA, Japan, Storbritannia, Kina og Tyskland, med USA komfortabelt i spissen og 38,7% av all global omsetning.⁸

9. Kina passerte Tyskland

Kina vokste 20,1%, raskest av alle de tjue største markedene, og passerte dermed Tyskland som verdens fjerde største musikkmarked.⁹

10. Tre konsern kontrollerer cirka 60%

De tre store, Universal, Sony og Warner, har til sammen omkring 60% av det globale platesalget. Resten deles mellom uavhengige selskap og selvutgivende artister.¹⁰

Fra kollaps til opphenting

11. 1999 toppen, 2014 bunnen

På toppen av CD-æraen omsatte bransjen i 1999 for rundt 22 milliarder dollar. Gjennom piratkopiering og CD-ens fall sank den til omkring 13 milliarder dollar innen 2014.¹¹

12. Strømming reddet markedet

Det var strømmingen som snudde den årelange nedgangen og dro bransjen tilbake på vekstkurs. Uten den ville markedet trolig fortsatt vært i fritt fall.¹²

Det norske musikkmarkedet

13. 6,7 milliarder kroner i hele bransjen

Den samlede norske musikkbransjen, altså innspilt musikk, konserter og rettigheter til sammen, omsatte for 6,7 milliarder kroner i 2024. Det er en kraftig økning fra året før.¹³

14. Vekst på 12% fra 2023

Bransjeomsetningen vokste 12% fra 2023 til 2024, med vekst innen både innspilt musikk, konserter og rettigheter. Konsertinntektene sto for den største veksten, men også for den største usikkerheten.¹⁴

15. Innspilt musikk på i underkant av 1,3 milliarder

Inntektene fra innspilt musikk utgjorde i underkant av 1,3 milliarder kroner i 2024, en vekst på 4% fra 2023. Det meste kommer fra strømming, der Norge er blant de mest strømmetunge markedene i verden.¹⁵

16. Høyeste målte nivå for innspilt musikk

De nær 1,3 milliarder kronene er det høyeste nivået som noen gang er målt for innspilt musikk i Norge. Markedet er dermed på et historisk toppnivå, godt over CD-tiden.¹⁶

17. Opphavsrettsinntektene satte rekord

Opphavsrettsinntektene i norsk musikkbransje nådde 1 265 millioner kroner i 2024, en økning på 4% fra året før og det høyeste nivået siden målingene startet. Fremføringsrettigheter, altså kringkasting, konserter og strømming, utgjør størsteparten.¹⁷

18. TONO passerte 1 milliard kroner

TONO, som forvalter opphavsretten for norske komponister, låtskrivere og musikkforlag, hadde i 2024 for første gang en omsetning på over én milliard kroner. Det er en milepæl for organisasjonen.¹⁸

19. 374,8 millioner kroner til norske musikkskapere

TONO betalte ut 374,8 millioner kroner i opphavsrettsinntekter til norske medlemmer i 2024, mer enn noensinne og en vekst på 15,8% fra året før. Totalt fordelte TONO 741,7 millioner kroner til rettighetshavere i inn- og utland.¹⁹

20. Gramo fordelte 103,6 millioner kroner

Gramo, som krever inn vederlag for offentlig bruk av innspilt musikk, fordelte i 2024 hele 103,6 millioner kroner til utøvere, musikere og plateselskap. Til sammen ble 209 589 innspillinger behandlet.²⁰

21. 95% av nordmenn strømmer musikk

Hele 95% av nordmenn strømmer nå musikk, og 63% betaler for en strømmetjeneste. Det gjør Norge til et av verdens mest strømmemodne land.²¹

22. Norge topper verden i betalingsvilje

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder betalingsvilje for musikkstrømming. Den høye andelen betalende abonnenter er hovedgrunnen til at det norske markedet har holdt seg sterkt gjennom strømmeskiftet.²²

23. Spotify passerte YouTube i Norge

For første gang ble Spotify i 2024 en større tjeneste for musikkstrømming enn YouTube blant nordmenn, takket være de mange betalende brukerne.²³

Strømming, svindel og KI

24. Spotify slettet 75 millioner spam-spor

I takt med at utbetalingene har steget, har også fristelsen til å jukse økt. Spotify fjernet på ett år mer enn 75 millioner spam-opplastinger, mange av dem masseprodusert KI.²⁴

25. KI kan spise 24% av inntektene

En global CISAC-analyse advarer om at generativ KI kan kannibalisere cirka 24% av musikkskapernes inntekter frem mot 2028 dersom dagens regulering forblir uendret.²⁵